Ba en gang elevene som sa de måtte ha pcene oppe for å notere sende meg pc-notater sine etter timen. Fikk ingen den gangen. Imidlertid vet jeg at at noen faktisk gjør det, men selv blant dem er det ikke alltid det funker så bra.

Du skriver at dere bruker blyanter når dere tar notater. For dere fungerer det sikkert greit, fordi dere så vidt jeg vet gjorde det gjennom store deler av vgs (?). Vi har blitt vant til å skrive på PC, og vi har blitt bortskjemt med søkbare dokumenter og fin Times New Roman-font. Jeg tror vi må til med andre løsninger, som enten gjør at elevene ikke på noen måte trenger å ta notater, eller at de får gjøre det på PC. Et alternativ her, er at lærerne får anledning til å stenge nettet til enkeltgrupper og -klasser. På d&b er det flere lærere som forteller at de har fått et program som gir dem anledning til det. Dette tror jeg vil hjelpe ganske bra på, men på den andre siden blir det litt som at læreren må være “politi”. I tillegg finnes det flere spill man kan spille uten nett. Likevel hadde det fått den store mengden bort fra Facebook og VG Nett, og jeg tror det hadde hjulpet ganske bra på konsentrasjonen.

Et annet alternativ er selvsagt at elevene må lære stoffet på andre måter enn gjennom forelesninger. Her kan, som du sier, oppgaver og å skrive sammendrag/notere fra boken være en god idé, men hvordan skal vi sørge for at elevene gjør dette, og ikke er på FB? Her vil noen kreve at elevene skal sende inn det de har gjort til læreren etter timen, men dette vil også gjøre læreren om til et kontrollerende “politi”, og det vil skape mye ekstraarbeid for læreren.

Her må vi finne en måte å balansere undervisningen på. Det beste hadde jo selvsagt vært at undervisningen blir så interessant at elevene oppriktig ønsker å lære mer. Dette tror jeg bruk av IKT kan hjelpe på, men likevel er det en veldig vanskelig oppgave. Noe må endres i utdanningssystemet, slik at elevene ikke blir skolelei allerede i åttende klasse.

Noe jeg har vurdert den siste tiden, er om idéen om å fjerne karaktersystemet og prøver der du kun må vise at du kan pugge ting utenat, er en god idé. Kan karakterene byttes ut med vurderinger om hva man gjør bra, og hvordan man kan gjøre ting bedre? En utdanning som fokuserer mer på å utvikle egne evner, stille spørsmål og å bli deltakende i samfunnet, heller enn å fokusere på å pugge og lyde ordrer? Spørsmålet er om det virkelig har noe for seg, og hvordan det kan bli gjennomført.

Eg hugsar frå i fjor at me hadde mykje trøbbel med notat på pc i min klasse. Det er jo klart at facebook er svært så fristande når læraren pratar om språkhistorie på 1800-talet! Alt er betre enn det, for å sei det slik. Så der er det definitivt eit problem. Eg meiner då at løysninga som ein del av føreleserane mine nyttar er ganske fin. Og hald deg fast, den inkluderer blyantar! (For dei som ynskjer då). Det forutset rett nok at lærar nyttar powerpoint i undervisninga. Før kvar førelesning kan me printa ut powerpointane, og då er det typisk 3-4 stk. på kvar side. Til høgre for kvart lysbilete er det laga plass til å ta notat, med type tomme linjer. Då kan dei elevane som føler dei har behov for å notera (eg er ein slik, td. eg må notera undervegs, for eg lærer når eg skriv, då bearbeider eg stoffet djupare) notera med blyant/penn eller kva enn dei har lyst til å skriva med på desse blanke flotte linjene. Så er det berre å ha ein holemaskin i klasserommet, ein perm, og ei hylle på gangen. NULL STRESS. Og dei som ikkje vil skriva, vel, dei kan sjå på powepointen før timen, og halda skjermane sine nede under sjølve undervisninga.

Rett nok kjem dette med ein del førutsetnadar for kvaliteten på powerpointane. Skal læraren verkeleg godt klara å formidla lærestoffet kan dei ikkje skriva ordrett alt dei seier på powerpointen. Då blir det keisamt, ukarismatisk og utruleg distansert i forhold til elevane. Ein lærar på fortelja, ikkje lesa. (Hm. Eg lurer litt på om eg snakkar mot meg sjølv no..)

Viare nemner du ansvar for eiga læring. I den eine læreboka mi i motivasjonspsykologi, “skolen som læringsarena” av Skaalvik og Skaalvik, nemner dei nettopp dette. Blant anna blir det trekt fram at ein heller burde kalla det medansvar for eiga læring, med alt som ligg i det omgrepet. Det blir viare trekt fram at evnen til å ta ansvar (evnt. medansvar) for eiga læring er noko som ikkje kjem av seg sjølv, snarare noko som må lærast, og som bør innførast gradvis. Og der trur eg dei har heilt rett. Eg ynskjer meg blant anna at læringsstrategiar skal fokuserast på på barneskulen, slik at elevane faktisk blir i stand til å lære mest mogleg, og at læring ikkje blir overlatt til tilfeldighetene i så stor grad som i dag.

Skal Noreg klara å henga med i utviklinga, og i rotteracet innanfor teknologi kan me ikkje setja oss på bakbeina og sei “pc, nei det vil me ikkje ha”. Og så rekna med at alt går godt. Me er nødt til å sjå at slik som det er no, funker det ikkje. Og då følga opp med spørsmålet: korleis kan me få det til å funka?

Hm. Det trur eg var det eg hadde på hjarta, i grove trekk. Blei ei heil lita avhandling dette her..

Når det gjeld konklusjonene din er eg meir usikker. Det er klart at me har store problem med pc i skulen, men eg trur ikkje det er noko løysning å kasta pcen ut av skulen. Eg trur heller at lærerane må kursast betre, samstundes som elevane må LÆRAST til å ta meir ansvar. Det er òg viktig med klare retningslinjer for når det er greit å nytta pc, og når det ikkje er greit. Viare er ei variert undervisning alfa og omega. Det er ikkje greit at det blir førelest for elevane i kvar time. Og når det ikkje er førelesning bør elevane få nytta pcane sine til å svara på oppgåver ol. Samt utnytta dei ressursane som ligg i det å ha pc tilgjengeleg. Det er då viktig at ein blir lært opp i kjeldebruk ol.