CingT

“Persistent little human, knowledge is overrated. Don’t concern yourself
with understanding the motives of others. You will never, ever succeed.
It’s not in your biology. And as for forgiving others . . .”
Here he paused to laugh. A mighty roll of thunder echoed throughout
the garden.

“It’s not up to you.
It’s not even up to me.
There IS no forgiveness of others.
There is only forgiveness of self.
‘EGOMET MIHI  IGNOSCO.’
That’s Latin, human: ‘I myself pardon myself.’
Horace said  it two thousand of years ago, and it still holds true.
So, Billy, stop worrying about what others think.
Stop giving them power over your life.
Then, forgive yourself.
Stop straining to be something you’re not.
Just relax and let you be you.
You are a magnificent experiment.
A whole new creation.
What’s inside you is still entirely untested.
Go fly; see what you’re made of . . . .”

Hva er vel bedre å gjenopplive bloggen min med enn en tale fra Gud selv, eller, Gud i drømmen til Billy Bloom fra Freak Show, skrevet av den fabuløse James St. James. Kjøpte den på anbefaling fra Virrvarr på Revolusjonært Roteloft. Helt fantastisk bok. Som Perez Hilton skrev det: “Freak Show has it all. It’s hilarious, sad, sexy, and glamorous – just the way life should be.” Kjøp den, her.

(Bilde av James St. James hentet fra Wikimedia Commons. Trykk for større versjon.)

Vel, godt nytt år, kjære deg. Takk for det gamle, inn med det nye. På tide å starte på nytt. Om mindre enn en time er det seks måneder siden jeg la ut mitt forrige blogginnlegg. Mye har skjedd siden den tid, litt kjipe hendelser og erfaringer, men absolutt mest gode minner. Jeg har lært utrolig mye, møtt utrolig mange trivelige mennesker og har fått minner for resten av livet. Jeg regner med at du egentlig ikke er interessert i å lese om alt jeg har funnet på, dermed blir det dessverre ingen historier.

Som sagt vil jeg starte på nytt med bloggen. Hva jeg vil gjøre nytt? Time will show (les: aner ikke). Jeg sletter ikke de gamle innleggene, da jeg dessverre ikke kan love nye innlegg på daglig basis, og tomme blogger er litt kjipe. Men jeg vil prøve på nytt. Det er nesten et år siden jeg startet å blogge. Et halvt år siden jeg sluttet. Hva det blir denne gang, aner jeg ikke. Søvnunderskuddet er allerede langt over det som er sunt eller normalt, hvilket minner meg om at jeg bør legge meg til å sove.

Men først vil jeg fortelle litt om hva jeg tenker om 2010. For det første – jeg gir blaffen i om du sier tjue ti eller totusen og ti. Det er tross alt ikke så voldsomt viktig, er det vel? Det jeg derimot er litt urolig over, er at jeg ikke aner hva jeg gjør om et år. Jeg har alltid visst at jeg skulle går på skole her i Sauda, at jeg skulle ta ungdomsskolen og vgs her, det ene året etter det andre. Men nå? 15.april må jeg velge, 15.april må jeg vite det. Jeg har, som alltid, beslutningsangst. Jeg vil være alt, jeg vil være ingenting, jeg vil gjøre så mye, men likevel er det så begrenset hva jeg kan gjøre. Jeg aner virkelig ikke hvor i verden jeg befinner meg om 12 mnd. Hvilket er litt skummelt for ei stakkars jente som vanligvis har veldig vanskelig for å gi fra seg kontrollen til andre.
Men, 2010 blir nok et bra år likevel. Jeg tar sikkert en bra beslutning, og søker på det rette stedet, kommer sikkert inn, skaffer en bra leilighet, grei deltidsjobb og klarer meg gjennom studiene. Jeg er chill sånn. Det löser sig.

Timbuktu – Det löser sig

Legger inn noen bilder fra høsten som har gått. Bare fordi.

Katta til kjæresten til faren min. Og jeg aner ikke hvorfor den fikk et blått og et grått øye.

Skansen Wästgötha Leijon i Göteborg. Hadde en del timer å fordrive da jeg ventet på tog derfra, så da vandret jeg rundt og tok bilder. Liker hvor malplassert den fine borgen ser ut til å være.

Tatt fra hurtigbåten på vei fra Stavanger og innover i fjordene til Sauda den 29.desember.

Får vel takke for oppmerksomheten. Håper jeg klarer å fortsette å skrive jevnlig, og at du fortsetter å lese. Legg gjerne igjen en kommentar eller et hundre og trettifire. Og må du ha et fantastisk år!

“You are a magnificent experiment.
A whole new creation.
What’s inside you is still entirely untested.
Go fly; see what you’re made of . . . .”