CingT

Som elev på videregående skole pleier jeg ofte å spørre andre om hjelp til innleveringer og skolearbeid. Dette kan være venner eller familie, for eksempel pleier moren min å rette nynorskstilene mine. Dette er ikke fordi jeg ikke kan skrive nynorsk eller fordi hun er spesielt flink i nynorsk, men fordi jeg ofte overser feil eller glemmer meg. Det er sjelden lett å oppdage sine egne feil, og har man først skrevet noe er det vanskelig å se hva som kan være bedre.

Dette ser jeg som helt forsvarlig og problemfritt, fordi jeg lærer av det og fordi jeg i en eventuell arbeidssituasjon antakelig ville spurt andre om å korrigere teksten min dersom den var viktig nok. Men da er spørsmålet mitt – hvor går grensen for hvem man kan be om hjelp?

Kan jeg spørre tanter og onkler om hjelp? Hva hvis de er eksperter på et område jeg skal skrive om?
I geografi i vg1 skrev jeg en oppgave om skog som naturressurs. Jeg trengte hjelp, og ringte både min onkel Skogbruker og min andre onkel Skogbruklærer (Innser at disse ordene hadde blitt veldig mye morsommere dersom jeg hadde glemt g-en). Jeg oppga dem begge som kilde, selvsagt, ettersom jeg ordrett siterte dem. Men hva hvis de bare tipset meg om andre kilder og sa hva jeg burde inkludere? Juks?

For å gå videre, hva hvis jeg hadde en mor eller far som var lærer? Hadde det vært juks dersom de rettet oppgavene mine før jeg leverte dem inn? Ingen av mine foreldre er lærere, hvilket kanskje hadde gjort det urettferdig dersom andre fikk lærerforeldre til å rette oppgavene sine. Her har man jo et visst dilemma ang. klasseskille. Noen har høyt utdannede foreldre, andre har det ikke. De høyt utdannede er i tillegg ofte mer velstående og arbeider gjerne 9-4, mens de uten høyere utdanning arbeider oftere kveldsskift. Blir det ikke da å utnytte sin situasjon å bruke foreldre til leksehjelp, når andre har mindre mulighet? (Her kunne jeg tatt opp leksedebatten, men skal la være å gjøre det for saklighetens skyld).

Et annet viktig spørsmål her er, hvor langt kan man gå for å finne hjelp? Etter at jeg skrev innlegget PC i skolen og twitret en del om det har jeg fått en del lærerfølgere, både på min egen skole og rundt i landet. Er det “greit” om jeg får en av dem til å lese gjennom oppgavene mine før jeg leverer dem inn, komme med tips til forbedringer, etc.?

Det eneste stedet dette ikke gagner meg er til en eksamen, som uansett ikke akkurat er en reell testsituasjon. Aldri vil jeg i arbeidslivet bli bedt om å skrive en oppgave på 6 timer uten å kunne bruke andre hjelpemidler enn mitt eget hode. Hvorfor skal jeg da bli testet i å memorere mest mulig i stedet for å kunne skrive en bra oppgave? Dog, eksamen hører til i en annen diskusjon.

Jeg vet det finnes ulike meninger om dette temaet, men jeg vil gjerne høre dine. Og ja, jeg er klar over at ingen av mine lærerfølgere verken har tid eller lyst til å hjelpe meg med oppgavene mine. Men bortsett fra det, er det et problem?