CingT

Tysktentamen i morgen.

*Dadadadaaaaa*
Skjebnesymfonien. Dette er den skumleste av de skumle tentamener. Denne avgjør en vitnemålkarakter. Dette havner i praksis på vitnemålet.

Hvilket egentlig gjør den informasjonen tysklærerne har gitt oss ganske merkverdig. De ga oss nemlig så mye informasjon om tentamenens oppsett, at det ikke var noe problem for oss å finne den eksamensoppgaven vi ville få. Vi fikk blant annet vite at vi skulle skrive et takkebrev på tysk. Googler du dette, vil resultat nr.2 være en eksamensoppgave i pdf. Resten av oppgaven passer til resten av informasjonen, hvilket bare gjør juksing for enkelt. Jeg kunne uten problem ringt den tyskspråklige stemora mi, bedt henne skrive en svaroppgave og sittet på Facebook i en to-tre timer i morgen, før jeg gikk hjem. Jeg kunne også sendt inn oppgaven til en profesjonell tjeneste, og betalt noen hundrelapper for en sekser på tentamen. Vi får ikke bruke nett i morgen, men med naive lærere kan vi jukse uten problem.

Siden min karakter avhenger av dette, har jeg altså valgt å gjøre nettopp dette. Jeg sendte oppgaven til stemora mi, som har skrevet en perfekt besvarelse, som jeg leverer inn i morgen.

Eller så har jeg brukt hele dagen på å gjøre alt annet enn å ikke tenke på jukselappen vi har fått rett i hendene. Det er faktisk sant, selv om jeg nesten skulle ønske jeg hadde gjort det første alternativet. Det hadde gjort alt mye lettere.

I dag har vært en sånn dag da jeg har vært veldig effektiv. Eller, effektiv til meg å være. Jeg begynte ikke på skolen før klokka 12.10 (Not another Manic Monday! Egentlig har jeg aldri Manic Mondays, ettersom jeg begynner 12.10 hver eneste mandag. Nettfag ftw), men jeg var oppe og hoppet klokka 09.00, fordi moren min kom busende inn på rommet mitt med en kopp kaffe. Det skjer sjelden eller aldri at jeg ser moren min om morgenen (fordi hun vanligvis kan sove til 09.00, noe som gjør at jeg får ekstremt lyst til å bli lærer i musikk- og kulturskolen).
Etter å ha dusjet og ryddet, hadde jeg en lang frokost, svarte på mail og ble oppdatert på bloggene jeg leser, som jeg kommer tilbake til senere.
Så gikk jeg til frisørtimen min, som jeg bestilte i mars, og endte opp som den emokiden frisøren min tror jeg er:

Og jeg likte det faktisk. I alle fall var det herlig å bli kvitt lengden og tyngden.
I tillegg har jeg fått meg to-ukers-linser (er det forresten noen som vet om jeg kan sove med dem, eller MÅ de ut hver kveld, koste hva det koste vil?) og vært på joggetur. Og luftet hunden. Samtidig. Det er sjelden jeg orker å kombinere de to. Hunden, Stella, er nemlig ikke noe særlig på å jogge. Da tror hun poenget er å springe raskest mulig. Litt sliten, ja.

Sånn utenom alt det andre har det vært en fin dag i matveien. Polarbrød til frokost. Pannekaker til middag. Sunn (!) RestePizza til mellommåltid. Kakao til kvelds. Snakk om ernæringsvett. Det blir en bedre dag i morgen. Jeg lover.

Ellers har jeg også fått skrevet mitt første blogginnlegg siden onsdag, hvilket krevde ganske mye fordi jeg fikk skrivesperre av Jakob Arvolas dikt Førstehjelp mot skrivesperre. Jeg fikk alt for mye å tenke på, og jeg kan verken skrive om et smil fra et kontor eller løv som blåser. Blogger jeg for mye om ting som ikke er verdt å blogge eller lese om? Norsklæreren min de siste månedene på ungdomsskolen fortalte oss elevene at vi ikke kunne bruke ordet ting, fordi det var for intetsigende. Sier mitt valg av nisteboks og niste deg noe særlig? Er det interessant å lese om at jeg har klippet håret? Jeg har den andre bloggeidentitetskrisa på litt over en måned – kan det være et godt tegn?

Forresten har jeg, som du sikkert har skjønt, ikke gjort en eneste forberedelse til tysktentamen. Jeg angrer. Men hadde jeg begynt, hadde det blitt til at jeg hadde skrevet ferdig hele oppgavene på forhånd ved hjelp av internett, og siden det er juks, kunne jeg jo ikke det. Jeg angrer, likevel, jeg.

For å holde meg opptatt har jeg talt hvor mange blogger jeg abonnerer på med RSS. Under Div. blogger finner jeg 183 blogger. Jeg har 28 Matblogger. 10 øvrige. Ikke rart jeg ikke har tid til tentamenforberedelser.

(Det handler om å prioritere. Faen.)