CingT

Hver gang jeg øvelseskjører, må moren min minne meg på å puste hvert femte minutt.

- Puster du nå?

Det er delvis fordi jeg ikke liker å øvelseskjøre og dermed sitter med hjertet i halsen fra A til B. Det er ikke plass til mye luft, der hjertet sperrer veien.
Den største grunnen til at hun må minne meg på det, er likevel at jeg ikke er noe særlig flink til å trekke pusten. De siste to årene har livet mitt gått på høygir, hvis det finnes noe som heter det. Som oftest har jeg ganske mye å gjøre, og hvis jeg ikke har det blir jeg så stresset at jeg finner på noe jeg må gjøre. Dermed klarer jeg sjelden å trekke pusten.

- Du må huske å puste.

Har jeg ikke hatt ferie på to år? Å joda, jeg har tatt meg fri, reist bort og hatt det moro. Jeg har festet, shoppet, ligget på strender på andre siden av Atlanterhavet og spist på eksotiske restauranter. Jeg har spist moreller i en sommarstuga på Sørlandet, tatt Danmarksbåten og flydd nordover. Men jeg kan ikke huske sist jeg trakk pusten, skikkelig, og ikke tenkte på noe annet enn hvor glad jeg var i menneskene rundt meg.

- Pust nå.

Det er viktig å ta seg tid til de nydelige opplevelsene, som å se på gamle damer som sitter med paraplyen oppe i solen, eller drikke en Jordbær og Kiwi-te sammen med gode venner på Bøker og Børst. Hadde jeg bare klart å ikke tenke på noe annet.

- Slapp av nå.

På mandag hadde jeg, som mange av dere nok har fått med dere, eksamen. Da jeg kom hjem, fikk jeg den der merkelige følelsen jeg får av og til. Litt sånn; Hva i alle dager skal jeg finne på nå? Det er fremdeles en måned til jeg begynner i sommerjobben min. Joda, jeg skal reise bort mye av tiden. Jeg skal til og med jobbe på torsdag. Likevel har jeg uendelig lite å fylle tiden med, som har en tidsfrist, som må gjøres, og som må gjøres nå. Det er uendelig mye jeg kan velge bort. Alt jeg har å gjøre nå, har jeg valgt helt selv. Ingen flere tyskstiler å skrive. Ingen analyser om befolkningen et gitt sted. Ikke en eneste matteoppgave.

- Nå bør jeg klare å trekke pusten.

Spørsmålet er: Tør jeg?

- Tør du?

Å trekke pusten er å gi slipp på alt man har kontroll på. Go with the flow.
Å trekke pusten er å nyte øyeblikket. Nyte at man kan ta seg fri. At ingenting haster.

Problemet er at ting haster. Samtdig som jeg trekker pusten, dør et barn av sult et annet sted på kloden. Samtidig som jeg trekker pusten, arbeider millioner av mennesker overtid under elendige forhold og for minstelønn. Om jeg så bare trekker pusten et sekund – dør et utrolig antall kyllinger, får, svin, okser, ender, kalkuner og det som verre er i kjøtt-, meieri- og eggproduksjon verden over. Om jeg så lar et døgn gå til spille, dør titusener i løpet av det døgnet – av årsaker vi kan sette en stopper for.
Hvis jeg, der jeg kjører på E39 eller en annen vei, tar pusten og slapper av et sekund – kan jeg gjøre én liten feil. En feil som på veien i dag ville tatt livet av min mor og min bror. Og meg selv.

- Tør du trekke pusten?